14.03.2014

Jeg merker at det er vanskelig å holde hodet oppe. Jeg kan faktisk kjenne det nå - fysisk. På skolen ønsker jeg meg lenestol, rett og slett fordi lærerne ikke lar meg ligge med hodet bøyd bakover når de underviser. Jeg vet ikke engang om de har lov til å herse så mye med meg. Det er jo ikke min feil at hodet mitt veier flere tonn. 

I hvert fall - nå er det helg. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. 90% av vennene mine er borte, og jeg er ensom. Jeg hadde til og med besøk av bestevennen min nettopp. Men jeg kan ikke noe for at jeg ikke greier å verken holde henne eller meg selv våken. Og jeg våkner av at hun må hjem. Derfor, er jeg nødt til å dedikere dagene mine til trening heretter. Jeg må ha et prosjekt, det har jeg alltid måttet. Jeg blir sliten og lei hvis ikke. Jeg kan aldri nøye meg med å gjøre skolearbeid, være med venner, familie og ha en kjæreste. Jeg må gjøre noe for meg selv, og dette irriterer meg - for det får meg til å føle meg selvopptatt, noe jeg antageligvis også er. Men akkurat nå er det vanskelig å være selvopptatt, fordi det eneste jeg er god på, får jeg ikke til lenger. Jeg mistet det. Hånden min samarbeider ikke med blyanter lenger. Og jeg liker jo vanligvis å skrive på den jævla bloggen her, men dette er første gang på 8 måneder. Og jeg ser allerede nå at det ikke vil tilfredstille verken meg eller dere/du/ingen. Faen nå ringer telefonen. Jeg kommer tilbake.

Det var mamma. Hun ville presse på meg hamburger eller pizza. Men nå som jeg har et prosjekt, må jeg dra den helt ut - hvis ikke gjelds det ikke, og jeg vil ikke være fornøyd når jeg blir ferdig. Uansett så hater jeg hamburger med mindre den er fra Burger King eller MC Donalds. Og nå var den i all mostetning fra Anna's Gatekjøkken. Motbydelig. 

Her i stad, da Hanne sov, forsøkte jeg å ta et nytt profilbilde til Facebook-profilen min. Men faen i hælvette, jeg hater å ta bilder, i alle fall av meg selv. Jeg kunne ikke følt meg dummere. Og så blir jeg nødt til å poste det på internett. Folk kommer til å se det, og jeg må ta imot noen få "likes" og så må jeg kanskje si takk til noen jeg ikke tror på, som skriver en eller annen kommentar på bildet mitt. Jeg har funnet ut at dette ikke er noe jeg gidder, og har derfor latt et bilde fra i sommer være der for alltid. Eller i det minste til jeg farger håret eller noe som gjør at folk ikke kjenner meg igjen, så jeg blir nødt til å bytte det.

Faen nå er det et hælvettes vær her hjemme. Regn, snø, regn, regn, snø, vind, vind, regn, storm - slik går det i en evig sirkel. Jeg blir snart nødt til å gjøre noe, før jeg mister motet helt. Jeg kan glede meg i et kort sekund til sommer, før jeg kommer på alle ulempene. Og jeg skammer meg over å være pessimist.

 

Det blir ingen bilder, nettopp fordi jeg ikke ser på bildene på min egen blogg, og jeg ganske sikker på at jeg er den ene leseren på denne bloggen. God helg.

Forkjølelse og udugelighet

Dette blogginnlegget dedikerer jeg til alle dere som er forkjølet der ute. (Synd dere ikke leser dette) Helt ut av det blå skulle jeg blogge. Jeg aner ikke hvorfor. Men så vet ikke jeg hvorfor jeg gjør noe som helst, egentlig.

Nå skulle jeg gjerne tatt meg en tur på treningssenteret, dratt en tur til byen, for så å være ute hele natta. Men desverre var min første overlevelsesmanøver i morges å stenge alt sollys ute ved hjelp av massive persienner, for så å sitte hjemme hos meg selv - omgittt av slim og gørr, halsdrops og doruller - og gjøre alt annet enn det jeg burde ha gjort. Selv katten har gått inn i et annet rom fordi den ikke klarer mitt nærvær. 

Jeg må også meddele at til tross for min avhengighet av god munnhuygiene, har jeg nå gått ned til kun 2 minutter tannpus om kveldene. Det er nesten uutholdelig, men heldigvis har mamma kjøpt 30pk av tyggis, så det gjør nok sin del av jobben. Men holder meg selvsagt til 6 minutter om morgenen.

Akkurat nå - ingen forskjell fra alle andre dager - aner jeg verken hva jeg gjør eller hva jeg burde gjøre. Til tross for feberen sitter jeg med 2 ullgensere stilongs og ulltøfler + at jeg drikker te. Dagen min vil bli noe som dette:

  • Unngå å rydde kjøkkenet
  • Høre på Melody AM-albumet til Röksopp
  • Innta ca 1-2 tyggispakker
  • Spraye nesesprayen i lufta
  • Synes synd på meg selv
  • Unngå folk
  • Se på en hel sesong av Friends
  • Ha feber
  • Tenke på alt jeg kunne ha gjort
  • Ha hodepine grunnet alt for mye Friends

jobb og irritasjon

Da er jeg på jobb igjen. Gjør ingenting... som vanlig. Klokka er 13.56, og som alltid ble jeg ferdig med rutinen min (slå på lysene, rydde vekk stoler fra gårdagens arrangement, tenne stearinlys, slå på filmen, sette på musikken, og legge frem bøkene - som de tror jeg prøver og selge) før det hadde gått en time. Nå har det vært en del kunder her og utløst irritasjonen min. Jeg må vel regne med at de behandler meg på en litt annerledes måte nå - enn på fritiden min. Jeg er jo tross alt her for å tjene dem. Jævla kunder. De er som regel helt ok. De kommer med sneglefart opp trappa, kommenterer bildene i trappoppgangen, jeg sier «Hei, og velkommen», de kommenterer den alt for høye prisen, de betaler, går inn, kommer tilbake for å spørre om dumme spørsmål, jeg svarer og later som om jeg liker og respekterer dem, de kommer ut om 30 min til 2 t, de er stille og sier ikke alltid hade selv om jeg kaster ordene etter dem når de er på vei ned trappa igjen.

Enkelte ganger kommer det ganske vel-utviklede folk hit. Disse menneskene er grunnen til at jeg ikke slutter tvert! Og pengene da. Det er som oftest litt eldre mennesker, oftest menn. Jeg tror menn setter litt mer pris på livet. Derfor er de ikke like overlegne eller tenker kun på hundrelappen de mister hvis de går over dørstokken en meter unna.

 

Mitt motto: vær alltid klar for begravelse. Man vet jo aldri.

23.07.2013

Hei! Nå er klokka 02:01! Jeg la meg akkurat i senga, med Tusvik & Tønne ved min side. På denne måten er jeg alene, men ikke ensom. Slik jeg liker det aller best. I dag ble jeg oppringt av sjefen min klokken 15. Jeg skulle på servitørkurs! Like typisk - som det alltid er - gikk jeg fortsatt rundt i min veldig stygge morgenkåpe (noe må overlates til fantasien), på vei til å lage meg froskost. Så da var det bare å dusje, spise, sminke meg, kle på meg, og lete i hele verden etter busskort og eksta penger. Alt dette klarte jeg  - overaskende nok - på ca en time.

Etter tre timer var jeg da ferdig på servitørkurset! Så da var jeg klar til å ta buss. Til min misnøye - men ikke overaskelse - var det en halv time til bussen skulle komme. Nå legger jeg meg under senga av flauhet og skam, av at dumme meg satt i hele 30 minutter og frøys på et busstopp, når det hadde tatt meg 20 minutter å gå hjem. Tanken av at jeg ikke engang tenkte på og gå, gjør vondt i hjernen. Den streiker rett og slett noen dager.

Seinere kom Ylva til meg. Vi kjøpte smågodt og gikk en tur på bergene utenfor huset mitt. Alltid like gøy! LOLOLOL

Jeg må bare ta opp noe, som jeg syntes burde bli tatt opp. Dårlig TV. Jeg må skryte av min litt bedre side, nemlig at jeg ikke har sett på drittprogrammer som Grey's Anatomy, Home and Away og The OC. Men noen ganger begynner jeg og lure. Når jeg - den ene gangen i måneden - slår på TVen, og de sender Home and Away, Kongen av Queens, Gilmore Girls, og Macgyver samtidig. Finnes det en Gud - og hater han meg fordi jeg ikke tror at han finns? Det burde jo være grenser for crappy TVprodukjson.

Men nå må jeg legge meg, før øynene mine etser av etter at jeg måtte bruke ca 3 desiliter av min uteligger-sminkefjerner, fordi jeg nettopp hadde malt ansiktet mitt med masse horesminke. Noe jeg liker å gjøre før jeg legger meg, siden da trenger jeg ikke og gå rundt med det resten av dagen. God natt! Nå skal jeg, og Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne ta kveld. 


 

Flyplass, Victoria's Secret og Mennesker

Heihei, da var jeg hjemme igjen da. Hellas, u did good. Vi dro da klokken halv tre i natt, tok et fly til Oslo i fire timer, så et til Bodø. Så nå er jeg bitte litt ødelagt. Herregud for en tur. Det var mye av det jeg misliker aller mest, nemlig kø, venting, og folk. Åh, alle på flyplassen var jo så jævla irriterende. Jeg har rett og slett gitt opp på folk. De er jo overalt!! Også er det så mange som tar så sykt stor plass OG gjør skikkelig mye ut av seg. ÅH, jeg kjenner jeg blir sliten bare ved tanken. Til og med så fikk jeg sett hun der som spilte i den derre helt ødelagte filmen Få Meg På For Faen. Herregud, jeg var faktisk en ørdråpe starstruck. Men siden jeg har en såpass begrenset toleranse for andre mennesker, så syntes jeg hun også var ganske irriterende etter bare noen få minutter. Selv om hun ikke gjorde noe som helst. Hun bare gikk der, og var kjendis, uten at noen visste det. Men jeg fikk jo gjøre det jeg liker aller mest - nå for tiden - å høre på podkastene til Tusvik & Tønne! Herregud, for noen morsomme damer! Jeg kjenner meg litt stolt når damer klarer å være så artige! Jeg har nemlig inntrykk av at menn er det morsomme kjønnet. Jentene sitter bare ved siden av og ser pene ut. Jeg føler liksom at det er dit vi har kommet. Jentene i min generasjon virker jo - i hvert fall litt - dummere enn fotballfrue. Så nå har jeg fått gjenopprettet troen på mitt eget kjønn! Applaus Lisa Tønne og Sigrid Tusvik!

Men tilbake til flyplasser; jeg hadde glemt både hvor forferdelig og fantastisk det er å reise. Så jeg må jo ikke etterlate den positive siden ved denne hjemreisen. Det blir bare for dumt. Jeg HATER jo å være på et sted hele tiden, så derfor er jeg veldig glad i f.eks. å kjøre bil, for da er jeg aldri på et sted. Også liker jeg jo å kjøpe litt her og der på tax free og mat på flyplasser. Så jeg kjøpte meg pølse med potetstappe til en forandring! Og nå har jeg da en ny skrubb, enda en Biotherm body lotion, og tre body sprayer fra Victoria's Secret. Herregud. Man vet at man er jente når man kjøper falsk lukt på flaske til 150kr stykke, bare fordi de er fine. Jeg skammer meg.

Jeg må vel da si at å dra til øya Korfu, i Hellas, var en suksess. Vi gjorde ingenting, og det var godt. Dra dit hvis du er lei av folk, og vil ha en god tan liksom.

Dagens gode gjerning

Haha, kødda. Jeg så bare på bloggen til en eller annen rosablogger, et innlegg med en slik overskrift. Så tenkte jeg å gjøre det samme. Men så kom jeg på at jeg ikke driver med sånt.

Det er lenge siden sist jeg blogget. Min eneste leser lengtet nemlig etter å skrive. Shit, jeg avslørte at jeg leser min egen blogg. 

 

Noe som irriterer meg/ har irritert meg den siste måneden:

  1. Denne dagen. Den har vært jævlig. Og jeg vil ikke egentlig - nettopp fordi det er så typisk - avsløre at det er "den tiden av måneden". Jeg skulle ønske jeg kunne si at det hadde skjedd noe. Noe som faktisk var akseptert å være lei seg for. Men jeg er - uheldigvis - slik som resten av de typiske tenåringsjentene. Og jeg har en mistanke om at jeg er, og kommer til å forbli slik herfra til evigheten.
  2. Jeg elsker å sove. Det er det eneste jeg har gledet meg til - hver dag - i det siste. Men så har det seg sånn; At når jeg skal legge meg, får jeg ikke sove fordi jeg gruer meg til å stå opp igjen. Så da sovner jeg alle andre steder på dagen...
  3. Mennesker. Jeg får blodpropp av å omgås med de samme menneskene hver dag. Alt som sies, alt som blir gjort og alt som ikke blir gjort. Det irriterer meg grenseløst. Men noen dager er det noen dumme elever i klassen min som hjelper meg. Sånn som den dagen da en gutt i klassen begynte å forklare hva Voldtasisten var i gymmen! Made my day....
  4. Matlaging. For meg er det helt ubegripelig og uaktuelt å lage en ordentlig frokost, lunsj, middag, og kveldsmat HVER DAG. Det har jeg ikke tid til. Jeg gjør ingenting, men jeg har ikke tid! I dag f.eks. var jeg hjemme fra skolen. Og jeg lagde ristet brød og yoghurt og saft til frokost. Men da hadde jeg jo brukt opp all energien min på det. Så da kunne jeg jo ikke lage enda et måltid. Så lunsjen ble ikke noe av. Tiden gikk så utrolig sakte. Og hodepinen som fikk meg til å bli hjemme, ble verre og verre. Jeg var så sulten, men gadd ikke lage noe. Til slutt kom mamma hjem og hindret meg fra å steke meg selv i ovnen, og lagde middag til meg. 

 

Jeg må forresten sitere en jente fra klassen min. Her om dagen, da vi satt i timen:

*Anna sier noe*

Meg: Hæ? Sa du "kanskje jeg må jogge"?

Anna: Maria, er det noe jeg ikke kommer til å si, så er det definitivt noe som leder til jogging.

Nå er jo forresten all snøen borte! Endelig! Så nå kan jeg endelig begynne å sykle igjen, for å unngå unødvendig samtale med mennesker på veien. Noen ganger er det hyggelig å snakke selvfølgelig. Men vi er jo alle klar over at det kommer helt annpå hvem man snakker med. Så det er best å være trygg, tenker jeg.

Klaging

Jeg bestemte meg nå for å skrive et blogginnlegg. Jeg aner ikke hvorfor. En presentasjon, to tentamener, en prøve, og en innlevering har jeg denne uken. Det kjennes ut som jeg har grått i en uke i strekk, og jeg er så varm at jeg fryser. Alt jeg vil er å springe. Men jeg kan ikke, for jeg skal bli frisk. Jeg har så ufattelig mye å gjøre, samtidig som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Livet mitt virker så tomt noen ganger. Jeg tenkte på å få meg 75 katter. Men så kom jeg på, at den ene katten jeg allerede har, hater jeg. Den lager lyd. Maser, river ned ting fra hyllene mine, spiser maten min og drikker fra vannglassene mine. Dessuten er jeg allergisk mot pelsdyr. Så jeg kan egentlig ikke ta på den eller la den være på rommet mitt. Nå begynner jeg egentlig å lure på hvorfor jeg har en katt?


Når jeg er syk lager jeg te og spiser jordbær. Neida, jeg skulle bare late som jeg var kul og hadde slike vaner.... Dette er mer en once in a lifetime opplevelse for meg.

Akkurat nå vet jeg hvor jeg vil være. For første gang har jeg det klart. Jeg vet. Jeg som aldri vet. Jeg vil være der luften ikke er forgiftet, der vinden ikke gjør meg kald, og der sjøen ikke lar meg drukne. Jeg har villet bort fra Norge i 6 måneder. Jeg klarte bare å se det negative ved dette landet. Jeg forbant Norge med kulde, mørke og deprimerte mennesker. Det eneste jeg likte ved Norge var loven. Jeg liker den lille, nesten ikke-eksisterende kontrasten mellom rike og fattige. Jeg liker tryggeten. Men nå er det lysere. Jeg har avsluttet noe som ikke gjorde noe godt for meg, det er ikke like mørkt ute og snøen er snart borte. Nå vil jeg bare ut. Jeg vil ikke på skolen. Jeg liker egentlig skolen. Jeg liker å lære og jobbe. Men nå, er jeg sliten. Jeg tror det er på tide med pensjon min. Jeg vet jeg passer til å være pensjonist. Det er en rolle i samfunnet jeg kan mestre.

Jeg vil være der det ikke finnes iphoner, ipader, macer. Jeg vil til stedet hvor mennesker kommuniserer ved hjelp av kropsspråk og lyd, og ikke gjennom små ting som alt kan tolkes på så uendelig mange måter. Men herfra til evigheten styres menneskene av et fåtall genier som skaper ting som gjør oss enda dummere enn det vi i utgangspunktet er. 

SIden jeg er motstander av blogginlegg uten bilder, la jeg inn dette bilde også. Det er en uke gammelt. Her venter jeg på å se Viktoria. Den var bra, se den.

Jeg har funent ut at hver gang jeg våkner, er jeg en dag nærmere døden. Så siden jeg nærmer meg døden med stormskritt, er jeg nødt til å skrive ned alt jeg vil, før den dag kommer. Jeg skal legge inn en plan på Iphonen min. Så nå gjelder det bare å være effektiv! Listen vil sikkert se omtrent slik ut: 

  • Ha tre jobber jeg er misfornøyd med
  • Være en fæl og ulykkelig person, bli reddet av en prins
  • Bli noe kult
  • Vær gift i 30 år
  • Få 2 stygge barn
  • Skille meg og gifte meg med noen kulere enn den forrige (12-20 år)
  • Dra på tivoli minst 100 ganger til
  • Designe mitt eget hus
  • Skrive en bok
  • Bli rik
  • Leve i dårligere forhold
  • Gjøre noe bra for menneskeheten
  • Ikke leve etter jeg er 80 år gammel

Nå er jeg snart på vei til å pusse tennene mine. Herregud som jeg hater å pusse tenner. Jeg må alt for mange ganger kle av meg alle klærne, fordi jeg som regel søler tannkrem på de uansett. 

Jump for my love

Jeg lette etter en sang til å sette en slags stemning til innlegget, men ingenting passet. Ingenting er fint lenger. Musikk ble plutselig bare lyd som var i veien for ordene i sangen. Jeg fant da den styggeste sangen på lista mi. Men jeg aldri har kunnet - og kommer nok aldri til å slette den. Bare fordi det er der den hører hjemme.

I dag da jeg skulle gå til skolen, sprang jeg frem til en av guttevennene mine som gikk litt foran. Helt til jeg så hva han hadde på bena. Det var så tydelig flaut. Jeg ble satt i en pinlig situasjon, pga de andre som gikk på veien som så meg springe helt obviously til ham, til jeg bråstoppet. Men jeg lot være å gå sammen med ham. Fordi det vil jeg helst ikke ha på meg - at jeg er blitt sett sammen med han som bruker støvler når det ikke er regn!! Shame on you.

Jeg gikk nettopp hjem fra Hanne. Vi hadde vært på Stamina HOT, etterfulgt med arme riddere og eplejuice. Da jeg gikk hjem - i regn og mørke - var faktisk livet helt greit. Jeg var ikke overexcited eller noe, men bedre enn likegyldig. Jeg tenkte på sommernettene med de beste menneskene jeg vet om. Dagene jeg likte solen, dagene jeg sa ja fordi jeg ville, dagene jeg ikke fikk ut all energien min. På et punkt gikk jeg tom for slike dager. Minuttene ble plutselig lengre, men tiden gikk i fra meg. Klarte ikke å henge med på skolen, sovnet hvor enn jeg gikk. Jeg mistet plutselig blikket, det ble borte. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se, hvilken retning jeg skulle gå.


Jeg måtte selvfølgelig rosablogge litt om negler, gutter og ikke minst yolo. Jeg må innrømme at jeg lever på weheatit. Jeg er avhengig av andres spennende liv, hus, byer, ting og utseende. Jeg vil til Venezia.

03:02

Klokken er 03:02, og dette er tredje gangen jeg har blogget på litt over en time. Dette er jo nesten flaut. Men sånn er jeg. Jeg kan blogge ti ganger på ti timer, og jeg kan la være å blogge på tre måneder. Grenser og tidsfrister er ikke for meg.

Natten er den beste tiden av livet. Da er det mørkt. Stille. Ingen bekymringer. Ingen roper på meg. Ingen vil ha noe fra meg. Jeg kan endelig høre mine egne tanker. Jeg kan høre på musikken jeg faktisk liker. Tenke på ting jeg faktisk vil tenke på. Og gjøre alt det jeg ville ha gjort på dagen, hvis det hadde vært lov. Jeg er trygg nå. Tryggere nå, enn jeg er på dagen. Jeg er lykkelig om natten. Når jeg er alene. Dette er den eneste tiden jeg ikke frykter å være med ingen andre enn meg selv.

Mikhael Paskalev

En sang gir meg hundre minner

Jeg kom tilfeldig over denne sangen for noen minutter siden. Jeg hørte på den HELE TIDEN for litt over et halvt år siden. Med en gang jeg spilte den av, så jeg alle de tåpelige dansetrinnene, de endeløse latterkrampene og de gode stemningene! Av og til tror jeg at jeg har vært lykkelig.

Mikhael Paskalev er i ferd med å bli lagt i den gode musikklisten min. Oppdaget han for kanskje akkurat et år siden. Lik ham. ALLE MÅ LIKE HAM.

Religion, livssyn og etikk

Nå har jeg lært meg selv masse om Koranen, tanach og dirverse andre hellige skrifter. Jeg kom plutselig på hvorfor jeg ikke er religiøs. Det er alt for mye å lære. Alt for mange regler. Og alt for mange svar. Jeg vil helst leve i uvitenhet. Uansett har jeg ikke tid til å være religiøs. Jeg kan aldri være sikker på at jeg våkner neste dag. Da vil jeg ikke misbruke tiden min på å lete etter svar, som mest sannsynlig ikke er riktige. Dessuten er jeg alt for distré. Hadde jeg vært jøde hadde jeg garantert blandet kjøtt og melk på dag 1.

Herregud. Jeg innså akkurat - hold dere fast - at jeg her og nå sitter og smiler med øynene. Jeg er målløs. Jeg blir lykkelig av de rareste ting. Ikke det normale mennesker blir glad av som f.eks. Ferier, høytider og god mat eller slikt. Nei, lykke for meg er når klokken er 02 på natten, jeg sitter alene, hoster for harde livet, hodepine, fryser av meg fingrene, mens jeg er på min åttende time med lesing til prøve. Hva er galt med meg? Jeg burde bytte plass med de fattige hardtarbeidende barna i Somalia. Da hadde jeg sikkert vært lykkelig hver dag. OMG

Tilbake til å drukne av lykke i RLEboka!

Denne sangen altså. Den får være på repeat hele natten.



blått, blått

I dag er det Torsdag. Og jeg er syk. Noe som forsåvidt er helt greit. Jeg pleide å like denne dagen. Shopping-Torsdag, film-Torsdag, smoothie-Torsdag. Hva skjedde? Torsdag. Dagen min. Plutselig hadde den ikke mer å tilby.

Akkurat nå sitter jeg her. Just poppin pills (Halsdrops) Jeg erstattet forresten mitt alt for store inntak av vitaminbjørner med halsdrops. Men siden jeg snart er tom, knuser jeg mitt eget hjerte og prøver å minske inntaket av det og + at nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg er totalt lammet for følelser og antakeligvis litt sosialt svekket.

Det er en konstant krig i hodet mitt. Hodepine mot Ibux. Atombomer, maskingevær. Ibuxen prøver for harde livet å stoppe dette helvette - men den gigantiske tabletten - jeg måtte skylle ned med seks glass vann - taper denne krigen. Jeg vil så gjerne finne utveien. Men samtidig vil jeg heller legge meg i snøen enn å gå tilbake til den vanlige rutinen. Selv når jeg vinner, taper jeg.

Siden det er påbudt med bilder i alle innlegg, tok jeg et par bilder av min nye neglelakk. Den blir gjennomsiktig-rosa på neglene.

 

La meg sove

Mandag, vi møtes enda en gang. Og jeg forbanner deg. I morges måtte jeg slepe min 20 kilos tunge veske på skolen. Da jeg kom dit sov hjernen min seg gjennom 6 timer med lærere som prøvde å forgifte meg med ny kunnskap. Med kraftig øyekontakt med favo-læreren tok jeg opp iphonen og valgte heller å høre på det fornuftige Frank Ocean hadde å si, i steden for.

Øynene mine ble brutalt blokkert fra verden av øyelokkene, mens jeg kjente bakteriene voldta meg i halsen. Hodet mitt holdte på å eksplodere. Alle ordene som tvinget seg inn i ørene, som jeg måtte sette sammen til setninger. Faen. Jeg har mistet evnen til å kommunisere. Jeg kan ikke lenger snakke eller bli snakket til. Jeg vil kvele alle ordene, uttrykkene og ikke minst hintene. Jeg hater hinting. Hjernen min jobber for harde livet for å forstå beskjeder og spørsmål jeg stadig vekk får. Det siste jeg trenger er å bruke hjernen min enda mer. Jeg klarer ikke! Jeg vil helst låse meg inne.

En kan ikke tvinge en til å sitte inne i et stort, iskaldt hus sammen med hundre deprimerte pubertetsbomber i timesvis hver eneste dag og forvente at en skal yte 100%. Det er ren logikk. Jeg kjenner nå, mer enn noen gang at jeg ikke vil. Jeg vil ikke gå på skole. Jeg vil ikke lære. Jeg vil ikke ha maten jeg alltid lengtet etter. Jeg vil ikke til de eksotiske, varme landene. Jeg vil ikke ha sjokolade. Jeg vil ikke ha flere venner. Jeg vil ikke trene. Jeg vil ikke se på filmer eller serier. Jeg vil ikke snakke. Jeg vil ikke tenke. Det eneste jeg vil er å ligge her:

Jeg bryter ned min egen kropp hver eneste dag. Fordi jeg hater at jeg ikke gjør noe som helst. Jeg burde egentlig dra tilbake til barnehagen. Hvor jeg hører hjemme. Selv om jeg helt sikkert hadde pakket alle barna ned i den blå kjeledressen min og kastet den til krokodillene. Fordi barn er de mest egoistiske, selvopptatte jævlene som finnes. Mens jeg nå allerede snakker om disse; Da jeg satt på bussen hjem etter å ha vært hos Frida, satt djevelen selv foran meg. Moren holdt den med fjeset vendt bakover mot meg. Den bare stirret på meg. Hele tiden. Det hendte at jeg knipsa den litt svakt på kinnet, med et lite håp om at den skulle snu seg. Men den ga seg ikke.. Fyfaen jeg var så nærme til å kaste den ut av vinduet. Men så gikk det ikke ann å åpne det. Det føltes som at den leste tankene mine. Den hadde et sånt sukkersøtt blikk. Æsj. Jeg er helt sikker på at det var Gud som prøvde å få meg glad. Gledesspredere er det verste. Jeg vil ikke være glad når jeg ikke er det.

Illuminated

Hvis jeg finner en sang jeg liker, hører jeg den helt ut. Altså, jeg hører på den til jeg spyr av tanken av den. Illuminated av Hurts er prosjekt spy akkurat nå. 

I dag hadde jeg fremføring om Amalie Skram. Det gikk overaskende bra, med tanke på at jeg bare hadde skumlest litt og skrevet i et openofficedokument det jeg husket fra det. Så nå kjenner jeg litt på følelsen av å lykkes. Som jeg må innrømme er en følelse jeg er relativt ukjent med. Annet nytt er at i morgen har jeg da engelskprøve og bursdag. Hm, hvilke av disse vil jeg sterkest utrydde??

I dag har det snødd masse! Endelig. Da føler jeg meg ikke lat som sitter inne. Alene. Hele dagen. Men jeg har jo to prøver og en fremføring denne uka. Så. Jeg er egentlig fint nødt til det.

 

Nytt solpudder

Endelig er solpudderet mitt her! Verdens beste solpudder fra The Balm. Fikk det i julegave av min kjære søster. Men så er det da alltid noe galt som må skje når man bestiller fra internettet. Så, ja. Nå har jeg det her i hvert fall. En måned senere. Faen, det har ikke vært enkelt. Ikke at jeg sminker meg, da. Tiden min går til mye viktigere ting; lete opp bilder på nett av naturlig vakre mennesker. Et av nyttårsforsettene mine var å sminke meg oftere, så jeg kan late som jeg er pen. Men faen da. Jeg er så innmari lat. Sminker meg max to ganger i uka. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre dette til en rosablogg, da. Men jeg må innrømme at jeg er litt jente, jeg og. For å gjøre det enda verre; må jeg si at gleder jeg meg til å sminke meg med dette i morgen. Alle kommer til å tro at jeg har vært i syden!! Så jeg skal stå opp en time tidligere for å sminke meg. Nei, jeg kan ikke sminke meg på 10 min. LOL!

 

Lørdagssyken

I går var jeg på Bjørk og feiret bursdagen til Camilla! Herregud, pizzaen der er så god! Etterpå dro vi til Camilla og var der en stund! I natt lå jeg hos Hanne, så selvfølgelig slepte hun meg med på Stamina i morrest. Derfor hater jeg henne litt. Det, og fordi hun spiser gomme hele tiden. 

Etter vi hadde vært å trent - om det kan regnes som trening - gikk vi og la oss på Skeidar. Da jeg gikk fra busstoppet, på vei hjem, kom jeg meg nesten ikke frem til huset mitt. Våre mongoe naboer nekter å sette opp et gatelys der, nemlig. Så det var helt mørkt + is over alt! Tåler dere ikke lys eller?? Blir dere til stein? Faens troll. De vil sikkert at jeg skal falle på isen og knekke hvert eneste bein i kroppen. Så vi blir nødt til å flytte igjen. De vil sikkert ha de gamle naboene tilbake. Sikkert bare fordi jeg ikke smiler til dem. Faen, fins det et synonym for sikkert?? Herregud, give me a break da. 

Hadde tenkt å blogge i går, men så fikk jeg blåmerke på handleddet. Prøver å blogge litt oftere enn før. Liker det egentlig litt. Men så er det jo mange ting i hverdagen som stopper meg. Lekse, venner, familie, trening og ikke minst når det skjer ting helt ut av det blå og uten tillatelse. F.eks. den dagen jeg satt alene på bussen. Ca på halve bussen var det ledige seter. Til tross for det, var det en dame som kom inn på bussen og satte seg ved siden av meg! Helt uten å spørre! SÅ, for å gjøre alt verre, begynte hun å snakke til meg! Det skulle ikke vært mulig! Siden det var en ganske traumatisk opplevelse, klarte jeg ikke å skrive på bloggen den dagen. Herregud, smalltalk må være det verste jeg vet. Syntes snakking generelt er overvurdert. I hvert fall med fremmede. En dag vil jo verden snakke seg ihjel. Syntes vi kan ha ett minutts stillhet litt oftere. Kanskje bare en gang i døgnet. I 24 timer.

For å ikke være den bloggeren jeg hater som aldri legger ut bilder av seg selv, la jeg ut et av meg da jeg var på skolen. Angstbilde etter å ha snakket med en lærer. 

Sjekk bilde oppe til høyre!! Helvette, det burde ikke vært lov.

 

Onsdagssyken

Nå er jeg hjemme fra trening! Endelig. Ah, ventet i 34 minutter på at pappa skulle hente meg. Ute, alene. Jeg tror jeg bruker for mye av tiden min på å vente på eller tenke på andre mennesker. Jeg burde sende alle en regning i posten for misbruken av min dyrebare tid. Jeg er helt sikker på at minst 50% av livet mitt har gått til venting. Min dyrebare tid kunne gått til å sitte hjemme og se på endeløse, hjernevaskende serier, som jeg lures til å tro er morsomme og lærerrike. Jeg burde saksøke. Men nå ligger jeg endelig i senga mi og spiser sjokolade og potetgull, mens jeg leser i Shape Up. Faen, hvor ironisk er ikke det?

Jeg er så sliten. Vet ikke helt hva det er enda. Kanskje alt. I hvert fall å stå opp, gå på skole, trening, mennesker og å legge meg. Jeg vil helst være alene når jeg ikke er det, og helst ikke når jeg er det. Dette er veldig frustrestene. Jeg aldri kan vinne.

Jeg har så veldig lyst til å sove. Ikke bare en natt. Lenge. Akkurat nå. Ikke at jeg har noen som helst rett til å være sliten. Jeg gjør absolutt ingenting på skolen, yter ingenting av meg selv, sovner over alt. Jeg mangler ingenting og gjør ingenting. Men nå vil jeg sovne og våkne når jeg ikke er sliten lengre. Når ingen plager meg med dumme spørsmål. Når det ikke forventes noe av meg.

Noen enkle tips til de av dere som ønsker et bedre liv, i ulikhet med meg, som vil sove.

LOL

Siden dette er tredje dagen jeg er syk, og den eneste jeg har sett er katten min, tenkte jeg å blogge litt. Men så glemte jeg at jeg ikke hadde noe som helst interresant innhold i livet mitt. Så jeg sovnet. Men så slo jeg på macbooken igjen og prøvde på nytt. 

Nå kommer heldigvis Johanne snart hjem! Så trenger jeg ikke være alene lengre. Jeg blir gal av det. Alt jeg har gjort er å ha sett uttalige episoder av Friends, spist, sovet, sett film, klaget til vennene mine over feber og andre elendigheter, stirret ut i luften og sett litt mer på Friends. Men i morgen er jeg frisk, har jeg bestemt.

Siden jeg tviler på at dette innlegget ga dere noe som helst ny kunnskap eller glede, viser jeg dere et bilde som jeg fant da jeg ikke gjorde noe som helst. Lurer på om det er bullshit da. Og et bilde av regn jeg allerede har lagt ut, bare fordi jeg er så kontrollfrik at alle bildene må opplastes i 800.




christmas lights

Hvem elsker ikke vinter og jul!? Så altfor mange... Skjønner at mange klager på kulden, men dette er den beste tiden av året! Sitte under varme pledd, nydelig sne, mørke dager, pepperkaker, kakao, stearinlys, koselige julefilmer, ullgensere, fyr i peisen, julelys i gatene osv osv. Jeg hører på julemusikk helt ute i Mai, enkelte år, fordi jeg rett og slett eeelsker stemningen! Nå er det ikke lenge til Desember heller! Da skal det bli mange koselig kvelder med venner og familie! Can't wait

 

November

Bare noen bilder fra den siste måneden. Uutrolig dårlig kvalitet, men hva skal man forvente av iphonebilder... 

+

I dag hadde jeg tentamen i nynorsk. Uff, det er virkelig ikke mitt beste fag. Var av de siste som gikk, som alltid. Ber til Gud og Buddha, og alle andre guder som ikke finnes, om å få 5!

I hele natt og i hele dag har det vært vind og regn. Så i dag har jeg sittet inne og vært alene, sett på serier og hørt på all denne nydelige musikken >+<. Koselig det også en gang i blandt! Bare det ikke blir vind og regn fram til nyttår, slik det pleier å være i Bodø. Det MÅ bli snø i Desember!

Nå har jeg lang helg! jippi! Så nå kommer hanne snart og lager smoothie til meg. Og i morgen drar vi på hytta hennes, og blir der til Søndag. Blir sikkert kjempe koselig!



Mariawhitem på Instagram

Søndagsfølelse

  

Topshop

Denne sekken kjøpte jeg på Topshop da jeg var i London i høstferien. Er skikkelig glad i den! Nå kan jeg bruke denne på skolen, når det blir for slitsomt med en tung veske!

The very best

Da har jeg endelig laget meg en ny liste på spotify. Den kan du finne her >sweet life<

 

Coco Mademoiselle

Dette er den parfymen jeg bruker nå for tiden. Kjøpte den da jeg var i Paris i sommer. Elsker den! 

Les mer i arkivet » Mars 2014 » Februar 2014 » November 2013
hits